Hva er KI-loven?
KI-loven er den norske loven som skal innføre EUs KI-forordning, på engelsk AI Act, i Norge. Forordningen deler bruk av kunstig intelligens inn etter risiko: noe er forbudt, noe er høyrisiko med strenge krav, noe har krav om åpenhet, og det meste har ingen særlige krav.
Gjelder KI-loven i Norge nå?
Nei, ikke ennå. Per oktober 2026 er KI-forordningen ikke innført i norsk lov. Regjeringen sa 4. august 2026 at lovforslaget må oppdateres etter endringer i EU, og at det skal på ny høring høsten 2026 med mål om å legge det fram for Stortinget våren 2027.
Selger du AI-løsninger til kunder i EU, kan EU-reglene likevel gjelde for den delen allerede nå. Og personvernreglene i GDPR gjelder fullt ut for all AI som behandler personopplysninger, uansett.
Hva må en chatbot gjøre?
Folk skal vite at de snakker med en maskin. I EU har dette gjeldt siden 2. august 2026: en chatbot må si fra at den er AI, senest ved første kontakt, med mindre det er helt åpenbart.
Innhold laget av AI skal også merkes: bilder, lyd og video som er laget eller endret av AI, og tekst som publiseres for å informere offentligheten. Det samme kommer til Norge når loven trer i kraft.
Det er lurt å gjøre dette allerede nå. Det er enkelt, og det bygger tillit.
Hva er høyrisiko-AI?
Høyrisiko er AI som brukes til avgjørelser som kan påvirke folks liv og rettigheter, for eksempel i rekruttering, kredittvurdering, utdanning og eksamen, tilgang til offentlige tjenester og kritisk infrastruktur.
For høyrisiko-systemer kreves blant annet risikovurdering, dokumentasjon, logging av hva systemet gjør, og at et menneske kan følge med og gripe inn. EU har utsatt disse kravene til 2. desember 2027 for de fleste systemer, og til 2. august 2028 for AI som er bygget inn i regulerte produkter.
Hva er forbudt?
Noen bruksområder er forbudt i EU siden februar 2025. Det gjelder blant annet manipulering som utnytter folks sårbarhet, sosial poengsetting av personer, gjenkjenning av følelser på arbeidsplassen og i skolen, og å samle inn ansiktsbilder fra nettet i stor skala for å bygge databaser.
Hvem fører tilsyn i Norge?
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er pekt ut som koordinerende tilsyn for KI. Datatilsynet fortsetter å passe på personvernet, og andre tilsyn har ansvar innenfor sine områder.
Hva bør vi gjøre nå?
Start med en enkel oversikt over hvor dere bruker AI, og hva den brukes til. De fleste bedrifter finner at de har lite eller ingenting som er høyrisiko, men et par steder der folk bør få vite at de snakker med en maskin.
Sørg for at chatboter og AI-assistenter sier at de er AI. Merk bilder og tekst laget av AI der det er naturlig.
Sjekk om noe av bruken kan regnes som høyrisiko, for eksempel AI som sorterer jobbsøkere. Da bør dere begynne å dokumentere nå.
La et menneske ta avgjørelsene som betyr noe, og sørg for at det er mulig å se hva AI-en har gjort og hvorfor.
Slik kan jeg hjelpe.
Jeg bygger AI-agenter og chatboter som er laget for å følge reglene fra start: de sier hva de er, viser hvor svaret kommer fra, skriver ned hva de gjør og lar et menneske ta over.
Har dere allerede en chatbot eller et AI-verktøy, kan jeg gå gjennom det og si hva som må på plass, på vanlig norsk.